185049w2185049w1

Ny viten om gulvtepper

– Mange tror at tepper er veldig farlig for allergikere, men det er tvert om, sier fagmannen Trond Christiansen i Malerstua AS.

Siden sist vi besøkte Malerstua i Bodø, har det skjedd store forandringer. Butikken er blitt utvidet med det dobbelte, innredningen er flunkende ny, og alt er nyoppusset. Den nye profileringen har gitt en omsetningsøkning på 50 prosent, og daglig leder Trond Christensen forteller stolt at kundene sitter utenfor i bilen og venter på at de skal åpne. 

 

– Derfor har vi besluttet oss for å åpne en time tidligere, så nå åpner vi klokken 09, smiler han. 

 

Det er en stor kontrast fra første gang han slo opp dørene til Malerstua i 1984 – den gang i et annet lokale lenger ned i byen. For ti år siden flyttet Malerstua til nåværende lokale i Verkstedveien 7, rett i nærheten av et stort kjøpesenter, og det førte med seg en økende kundestrøm. 

 

– Kjøpesenteret trekker mye folk gjennom hovedveien som går forbi, og vi har veldig mange parkeringsplasser. Skal du kjøpe 15 liter maling kan du ikke holde på å gå fem kvartal, sier Christensen humoristisk. 

 

Christensen prater engasjert om det nye store i dag, nemlig at gulvtepper har kommet tilbake for fullt etter å ha dalt betraktelig i popularitet de siste årene. Han forklarer hvorfor:

 

– Mange tror at tepper er veldig farlig for allergikere, men det er tvert om. Har du et teppe på gulvet vil støvet legge seg i teppet, mens støvet ellers bare farer rundt og virvler i rommet. Dessuten demper tepper støy og holder på varmen. Har du et kaldt laminatgulv, er tepper fantastisk bra! 

 

Dagens tepper er dessuten produsert på en helt annen måte enn fortidens blytunge og uhåndterlige tepper. I dag benyttes filt i stedet for gummi ved produksjon av teppenes bakside. Det gjør at teppene er lette å bære og ikke minst svært rensevennlige. Dagens tepper med filtbakside trenger bare å rulles ut, og kan ligge løst på gulvet uten å innebære en sklirisiko. 

 

Det allergi- og miljøvennlige aspektet i interiørbransjen ser ut til å ha forandret seg stort i løpet av få år, og i likhet med tepper har også malingen blitt «friskmeldt». 

 

– Fem prosent av malingen i dag er oljebasert, resten er vannbasert. Det gjør jo at det blir et mye bedre inneklima, for du slipper lukta og avgassene. I dag er det nesten ikke lukt av malingen sånn som det en gang var. Vi selger også mye av malingstypene som er miljømerket, og som egner seg ekstra godt for allergikere, forteller Christensen. 

 

Malerstua nyter for tiden stor suksess med ekstratjenesten hjemmebesøk, der butikkens interiørkonsulenter kommer hjem til kundene og hjelper dem med å velge innredning.

 

– Av og til er det vanskelig å se for seg hvordan ting blir når det er en annen belysning her i butikken enn i hjemmet. Hjemmebesøk er blitt veldig populært, og vi reiser rundt i hele byen, sier han med et smil. 

Les mer...

2018-12-13 13.15

ABC Kontor9

Vestlandets største gjenbruksbutikk for brukte kontormøbler lanserer ny designtjeneste

Artikkel ABC Kontor, er Vestlandets største gjenbruksbedrift innenfor brukte kontormøbler. Med sitt nye designkonsept og egen interiørdesigner, kan gjenbruksbutikken i Fyllingsdalen nå både designe og levere ferdige...
isnitt7

Detaljrik og nyskapende boligfotografering tar boligen din til nye høyder

Artikkel iSnitt AS i Oslo, tilbyr boligfotograferingstjenester av høy kvalitet. I løpet av årene har selskapet ikke bare revolusjonert bransjen, men har også blitt en foretrukken leverandør av boligfotografering...

    Kontaktinformasjon

    national-cancer-institute-NFvdKIhxYlU-unsplash

    Å jobbe som vikar

    Å jobbe som vikar via et vikarbyrå i Norge har mange fordeler, men det kan også være svært gunstig for en bedrift å innleie fra bemanningsforetak.

    sigmund-eTgMFFzroGc-unsplash

    Digitale møter: Tips for nybegynnere

    Sagt ja til å holde dine første digitale møter? Tips om hvilken plattform, tekniske problemer & møteagenda finner du her.

    compare-fibre-e5sTz361Jzg-unsplash

    Farvel til tradisjonell leksehjelp?

    Da foreldregenerasjonen var ung og selv gikk på skolen, var det vanlig at far eller mor måtte hjelpe med leksene etter skoletid. Dette har fungert i flere tiår, men kan også føre til sosiale ulikheter.

    Arkiv